Category Archives: politikk

Leserinnlegg i sb.no: Vurdering for læring

Begrepsoppklaring

Jeg, utdanningsforbundet og lærere som har uttalt seg i media har i lang tid henvist til metodikken «Vurdering for læring». I april kom så et skriv fra skolekontoret som bruker begrepet ”Vurdering for læring” som overskrift, men beskriver et uendret halvårsvurderingssystem for Sandefjordsskolen. Dette har ført til forvirring rundt begrepet. I Sandefjords Blad ser vi allerede misforståelser som at det er ”Vurdering for læring” lærerne er imot, noe som ikke stemmer. Her trengs en begrepsoppklaring.


«Vurdering FOR læring» er et nasjonalt prosjekt og et systematisk vurderingsverktøy som skal gi elevene et læringsutbytte umiddelbart, mens vurderingen skjer i undervisningen. Denne metodikken som lærerne bak oppropet ønsker å bruke, er FORMATIV VURDERING. Det innebærer at elevene skal få innsikt i hvor de står i forhold til nasjonale mål (uten nivågradering), hva de kan, hva de burde gå videre med, og hvordan de bør gjøre det. En enkel sammenligning utenfor skolen kan være å smake til en suppe underveis mens du lager den – du bruker din evaluering av suppas smak for å forbedre suppa. Denne formen for vurdering krever mye av den som vurderer, fordi læreren må involvere seg i prosessen der kunnskapen produseres. Metodikken krever engasjement som går over tid, og som gir tilbake- og framovermeldinger som er konkrete nok til at elevene kan prestere bedre.

Lærere som driver ”Vurdering for læring” skal kjenne eleven så godt at informasjon om hva som skal til for at eleven skal lære mer skal være lett tilgjengelig for foreldre både i foreldresamtaler og i hverdagens skolearbeid. En slik vurderingsform er også lett å kvalitetssikre gjennom samtaler med læreren, fordi læreren må kunne gi detaljer om elevens evner og læring. Ikke alle lærere er like gode på dette, men de uttrykker et sterkt ønske om å få bruke og utvikle seg i det.

Kommunens vurderingssystem består av en avkrysning av en av tre nivåer for måloppnåelse: høy, middels og lav. Vurdering kommunen legger opp til i halvårsvurderingen er SUMMATIV VURDERING – slik karakterer er. Det kan sammenlignes med å gi suppen karakter etter at du har spist den opp, slik en matkritiker gjør når de ”triller” terning. ”Terningkast” som vurdering av suppas smak kommer etter at den er laget, og gir ingen konkret tilbakemelding om hva som kan forbedres. Derved kan den ikke kan brukes til å forbedre suppa.

På samme måte er det med karakterer eller avkrysning av gradert måloppnåelse; de gir ikke tilbakemelding på hva som er feil, hva som er bra, og hva som må rettes opp. Dette er en enkel form for vurdering som krever lite av læreren som setter karakteren. Det blir vanskelig for andre å vurdere om de gitte karakterene er feil fordi karakteren ikke gir informasjon om grunnlaget for den. Det er altså ikke det at systemet er slitsomt lærerne reagerer på, men at rapporteringen ikke styrker læringsutbyttet til elevene, og at det samtidig tar lærerne ut av undervisningen og vekk fra samhandlingen med elevene. Det å rapportere karakterene i systemet vokal gir læreren alenetid foran datamaskinen – det er ikke slitsomt.

For dem som selv vil sette seg inn i hva ”Vurdering for læring” er, her er noen kilder: Utdanningsdirektoratet: http://tinyurl.com/9b5szoq, ”Vurdering for Læring i klasserommet” av Slemmen: http://tinyurl.com/9vluulb, eller bøkene til Engh http://tinyurl.com/92ugpng. Her er en side fra NTNU med artikler og videoer om ”Vurdering for læring”: http://tinyurl.com/9osaa26. Hatties bok er også referert hyppig i avisa, og hans funn støtter opp om metodikken ”Vurdering for læring”: http://tinyurl.com/9s5slty.


Lærerne kritiserer ikke skolekontoret for å ønske en form for evaluering av elevene. Tvert imot kritiseres kommunen for å ikke evaluere elevene godt nok. Skolekontoret sikter for lavt. Sammen tar vi til orde for en mer kvalitativ og skikkelig vurdering av elevene, som faktisk fører til læring, og som gir foreldrene informasjon som gjør at de kan hjelpe sine barn til å lære mer.

Pernille Jahnsen Berg

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under læring, mål- og resultatstyring, målstyring, politikk, Sandefjord, skole, vurdering, Vurdering for læring

Leserinnlegg om halvårsvurdering og skriftlighet

Anne Gro Olafsen advarte lærerne, på utvalgsmøtet 12. februar  og på bystyremøte torsdag den 13.,  mot en halvårsvurdering uten avkryssing.  Mer spesifikt sier hun at når kryssene forsvinner blir kravene til skriftlighet i halvårsvurderingen veldig skjerpet. Videre sier hun at kommuner som ikke har en slik skriftlighet på halvårsvurderingen som Sandefjord har, vil få problemer når tilsynet kommer.

I forskriften sies det ikke noe om et slikt krav til skriftligehet:

“§ 3-13.Halvårsvurdering i fag for elevar

Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa”.

Tvert om påpekes det at halvårsvurderinga skal være en del av underveisvurderinga.  Om underveisvurderinga står det i forskriften:

Ҥ 3-11.Undervegsvurdering

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.”

Videre spesifiserer Udir.no dette i et dokument som heter: Slik kan du gi halvåsrvurdering i fag:  Udir.no

“Halvårsvurdering skal gis som en muntlig og/eller skriftlig beskrivelse med informasjon om faglig ståsted og om hvordan eleven kan øke kompetansen sin”.  Hvis du leser forskriftene vil du også se at halvårsvurderingen er innført i skolen som en del av det statlige prosjektet “vurdering for læring”, som uttalelsene dine på forrige bystyre tyder på du heller ikke har hørt om.

At  muntlighet nevnes først i sitatet fra udir.no, er ikke tilfeldig, fordi halvårsvurderingen skal være underveisvurdering, som vi ser i forskriftsparagrafene ovenfor.  Vi ser at den også kan være “og / eller skriftlig”.  At det er et skjerpet krav for skriftlighet gjennom forskriften, og at kommuner som ikke har Sandefjords skriftlighet kan vente seg problemer under tilsynet ovenfra, er derfor direkte feil.

Det er et demokratisk problem om skolekontoret ikke klarer å holde skole- og barnehageutvalget oppdatert på hva det faktisk står i forskriftene

Det er et demokratisk problem om skolekontoret ikke klarer å holde skole- og barnehageutvalget oppdatert på hva det faktisk står i forskriftene, eller hvis Olafsen baserer sitatene sine om kravet til skriftlighet på informasjon fra skolekontoret.  Jeg foreslår at du leser deg opp på forskriften og informasjonen fra Udir før du uttaler deg neste gang, Anne Gro Olafsen.  Særlig som leder av skole- og barnehageutvalget, synes jeg det plikter å være godt informert om opplæringsloven.

Her er Olafsens (Sandefjord Høyre) svar.

Pernille J. Berg

Legg igjen en kommentar

Filed under mål- og resultatstyring, politikk, Sandefjord, skole